Klima-, Energi- og Bygningsudvalget 2014-15 (1. samling)
L 49
Offentligt
1427953_0001.png
ENERGISTYRELSEN
Amaliegade 44 DK,
1256 København K
BILAG 2
Ved: Henriette Ingvardsen
Deres ref.
Vår ref. (bes oppgitt ved svar)
Ptil
/GMO/PGB/LH
Vår saksbehandler
GMO
Dato
21.11.2014
Ad spørsmål om offshore-direktivets krav, dansk implementering og tilsvarende norsk
lovgivning
Det vises til spørsmål fra Energistyrelsen og Miljøstyrelsen i Danmark i forbindelse med det
danske Folketingets første behandling av lovforslaget om gjennomføring av sikkerhetsdirektivet
og implementering i dansk rett:
Udvalget udbeder sig ministerens besvarelse af følgende spørgsmål:
L 49
Forslag til lov om ændring af lov om sikkerhed m.v. for offshoreanlæg til efterforskning,
produktion og transport af kulbrinter, lov om beskyttelse af havmiljøet og miljøskadeloven.
(Gennemførelse af offshoresikkerhedsdirektivet m.v.)
Af klima-, energi- og bygningsministeren (Rasmus Helveg Petersen)
Spørgsmål 1
Vil ministeren udarbejde en oversigt, der sammenligner offshore-direktivets
krav, dansk implementering og tilsvarende norsk lovgivning?
Spørgsmålet er stillet efter ønske fra Steen Gade (SF).
Svaret bedes sendt elektronisk til spørgeren på [email protected] og til udvalg@
ft.dk.
Spørsmålet omhandler sammenligning mellom lovgivning i Danmark og i Norge etter at Danmark
har implementert direktivet. Det bes om en redegjørelse i prosatekst. Energistyrelsen og
Miljøstyrelsen har svarfrist 25.november til sitt departement.
Dette svaret er utarbeidet i samarbeid med Miljødirektoratet.
Sentrale forhold knyttet til norsk helse, miljø og sikkerhetslovgivning
Norske myndigheter har blant annet ved å være observatør og dele informasjon i EUOAGs (EU
Offshore Authorities Group) arbeid med å implementere offshore-direktivet, fulgt innføringen av
dette i de aktuelle medlemslandene.
På generelt grunnlag ansees det fra Norsk side som viktig å samarbeide med andre myndigheter i
Europa for å videreutvikle gode regler, ordninger, «best practice» og andre normer for å
opprettholde og videreutvikle et høyt helse-, miljø- og sikkerhetsnivå i petroleumsvirksomheten.
Professor Olav Hanssens vei 10, Boks 599, 4003 Stavanger, telefon: 51 87 60 50, telefaks: 51 87 60 80, E-post: [email protected], internett: www.ptil.no
 PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
1427953_0002.png
2
Gjennom 45 år med petroleumsvirksomhet på norsk sokkel har norske myndigheter i samarbeid
med industrien og partene i arbeidslivet utviklet regelverk, rammebetingelser og tilsynsmetoder
tilpasset norsk arbeidsliv generelt og de spesielle utfordringer som knytter seg til
petroleumsvirksomheten særskilt.
Det norske regelverket bygger på flere prinsipper som anses som grunnleggende forutsetninger for
forsvarlig petroleumsvirksomhet og understreker samtidig viktigheten av risiko og risikobasert
tilnærming i regelverk og tilsyn. Vi vil i det følgende kort omtale noen av disse.
Plassering av ansvar
Regelverket slår klart og tydelig fast ansvarsforholdene når det gjelder ivaretakelse av helse, miljø
og sikkerhet på norsk sokkel. Rettighetshavere er ansvarlige og er ilagt et påseansvar i de lisenser
de er tildelt. Den utpekte operatøren har det direkte ansvaret, og er pliktig til å «påse
at alle som
utfører arbeid for seg, enten personlig, ved ansatte, ved entreprenører eller underentreprenører,
etterlever krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.»
1
Helhetlig tilnærming til sikkerhet
I det norske petroleumsregelverket er sikkerhet spesifikt uttrykt i en utvidet betydning,
«Petroleumsvirksomheten
skal ivareta hensynet til sikkerhet for personell, miljø og de økonomiske
verdier innretninger og fartøyer representerer, herunder driftstilgjengelighet.»
2
. Dette
omfattende sikkerhetsbegrepet forutsetter en helhetlig tilnærming til sikkerhet og gjør det klart at
alle sider ved virksomheten skal være forsvarlig, både enkeltvis og samlet.
Funksjonelt og felles helse, miljø og sikkerhetsregelverk
HMS-regelverket i petroleumsvirksomheten er i hovedsak fastsatt i medhold av petroleumsloven
arbeidsmiljøloven, forurensningsloven og helselovene. Det er utarbeidet et helhetlig og samordnet
regelverk som håndheves av Petroleumstilsynet, Miljødirektoratet og helsemyndighetene samlet.
Helse, miljø og sikkerhetsregelverket er i hovedsak funksjonelt innrettet, noe som innebærer at
forskriftskravene så langt som mulig er målorienterte og angir hvilket sikkerhetsnivå som skal
oppnås, uten å gå i detalj på hvordan. På mange områder er de detaljerte tekniske og operasjonelle
kravene for hvordan regelverkets målsetninger skal kunne innfris å finne i nasjonale og
internasjonale industristandarder som det henvises til veiledningene til regelverkskravene.
Industristandarder er bredt anvendt i petroleumsvirksomheten og har derfor karakter av felles
normsystem, uavhengig av nasjonal lovgivning.
I tillegg til at regelverket i hovedsak er funksjonelt er det også risikobasert. Det innebærer at jo
større risikoen er ved en aktivitet, desto større krav stilles det til risikoreduserende tiltak.
Regelverket stiller også krav til at det skal gjennomføres risikoanalyser og at det skal etableres
prosesser for å redusere risikoen innenfor helse, miljø og sikkerhet utover et etablert
minimumsnivå så langt det er praktisk mulig.
3
Kravene til risikoreduksjon må også ses i
sammenheng med at regelverket stiller krav om en kontinuerlig forbedring i helse, miljø og
sikkerhetsarbeidet. For å nå denne målsetningen må næringen fortløpende styrke sin kunnskap om
risikoforhold, utvikle ny teknologi og oppdatere aktuelle industristandarder, mens myndighetene
på sin side må vurdere behovet for nye regelverkskrav og tilsynsinnsats. I denne sammenheng
vises det blant annet til videutvikling av det norske regelverket samt industristandarder for å
innlemme erfaring og læring fra Macondo-ulykken.
Risikonivå norsk petroleumsvirksomhet (RNNP)
1
Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften)
§ 7 Ansvar etter denne forskriften
2
Lov om petroleumsvirksomhet § 10-1. Krav til forsvarlig petroleumsvirksomhet
3
Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften)
§ 11 Prinsipper for risikoreduksjon
 PDF to HTML - Convert PDF files to HTML files
3
Norge har etter tusenårsskiftet utviklet et omfattende risikoovervåkningsnettverk i samarbeid med
partene i arbeidslivet, forskningsinstitusjoner og industrien selv. Arbeidet i nettverket
administreres og gjennomføres av Petroleumstilsynet, og det publiseres blant annet årlige
trendmålinger av risikoutviklingen for en rekke identifiserte fare og ulykkessituasjoner. Den
faktabaserte informasjon og kunnskap som kommer ut av nettverkssamarbeidet gir viktige
føringer i industriens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og brukes også av tilsynsmyndigheten i
prioritering av tilsynsinnsats, regelverksutvikling samt kunnskapsutvikling og forskning.
Parts og trepartssamarbeid
Etterlevelse og oppfølging av et funksjonelt regelverk forutsetter at myndigheter og industrien
utvikler gjensidig tillit. Derfor er det utviklet et system for involvering og dialog som kan bygge
opp om en slik forutsetning. Dette gjøres blant annet gjennom myndighetenes tilsyn med
etterlevelse av regelverket hvor arbeidstakersiden blir involvert og i et etablert trepartssamarbeid
mellom myndigheten, næringen selv og partene i arbeidslivet. Sentrale samarbeidsinstitusjoner
hvor arbeidsgiver-, arbeidstakersiden og myndighetene møtes er etablert for å ivareta dialog og
samarbeid både knyttet til overvåking og oppfølging av virksomheten og i regelverksutviklingen.
Risikonivået i virksomheten og informasjon om hendelser og ulykker utgjør her en sentral del.
Internasjonalt samarbeid
Petroleumsindustrien er en global industri med store internasjonale aktører med høy ekspertise og
kompetanse. Den er også preget av storulykker. Når en storulykke oppstår vil det få virkninger
også i andre land og regioner enn der den inntreffer. Myndigheter i alle petroleumsprovinser har
en felles erkjennelse av at det er nødvendig å dele informasjon både knyttet til videreutvikling og
oppfølging av etterlevelse av regelverk og i forhold til ny kunnskap og erfaringer fra alvorlige
hendelser.
Det er etablert flere internasjonale fora hvor petroleumsmyndigheter samarbeider, disse er blant
andre International Regulators Forum (IRF), som omfatter land i alle petroleumsregioner og North
Sea Offshore Authority Forum (NSOAF) som er et samarbeidsforum for land med
petroleumsvirksomhet i Nord-Europa. I tillegg har Norge bilateralt samarbeid med en rekke land,
herunder også Danmark.
Når det gjelder varsling om og håndtering av grenseoverskridende forurensning, deltar Norge i
samarbeid blant annet gjennom Bonnavtalen der også Danmark deltar. Det er også etablert
samarbeid mellom Norge og EMSA vedrørende dispergering, satellittovervåking og kartlegging
av beredskapsressurser for håndtering av akutt oljeforurensning.
Med hilsen
Anne Vatten e.f.
Direktør juss og rammevilkår
Guro Mona Oppen
Juridisk rådgiver
Kopi: Miljødirektoratet v/Hanne Marie Øren
Likelydende brev sendt Miljøstyrelsen v/ Mikael Palme Malinovsky